Naken og ærlig 

Det som ikke vises på utsiden, hvordan skal man fortelle det?

Har man knekt en fot eller andre kroniske fysiske lidelser så trenger man ikke si noe. Du får forståelse og du får aksept, og respekt for at det er ting du ikke mestrer. Jeg er ikke så opptatt av sympati i den grad som stakkars deg; går det bra? Det føler jeg ofte er platt og overfladisk og at man ofte kan føle seg dårligere eller mindre verdt. Men respekt og aksept for det man sliter med er noe jeg setter høyt på listen min. Som for ca nøyaktig ett år siden da jeg gikk ut med min kreftdiagnose var det ikke for å få sympati, men respekt og for å opplyse, få åpenhet og at det skulle bli større aksept for menn og kreft, og da kanskje mest for mennenes egen del ovenfor seg selv.

Lørdag var jeg på god kveld Norge og fortalte om det året som har vært, hvor tungt det har vært og hvor store bølger det har skapt inni meg av følelser (Les og se intervjuet her). Alt fra total fortvilelse, til vill festing, mangel på livsglede og en sorg som aldri ville ta slutt. Men også angst, og jeg vet hva angst er, det har jeg kjent på i mange mange år. Presset på brystet som gjør at man ikke får puste, redd for å dø, svimmel, usikker på seg selv og de rundt seg, redd for å miste dem man er mest glad i. I 2015 fikk jeg selv kreft, pappa fikk det for andre gang, jeg mistet han jeg elsket, de to jentene jeg var stepappa for og 4 gode venninner.. Så alt bygde seg opp. (Nå på torsdag må jeg igjen ta farvel med en god venn.) Boblen ble for stor, jeg prøvde lenge å holde på fasaden, bite tenna sammen, men når jeg kom hjem fra 71 grader nord hadde jeg brukt opp så mye krefter psykisk og fysisk, så det å da bli møtt med det som ventet «hjemme», gjorde at det til slutt bare sa pang! Samtidig har deltakelsen i 71 grader nord gjort meg så sterk at det er en av grunnene til at jeg er her i dag, men den kraften kom i ettertid, etter støvet hadde lagt seg litt. 
Så ja jeg har hatt det tøft, men på lik linje som med kreften og angsten for den, så har det at jeg har kunne vært 100% åpen med mine aller nærmeste om denne grusomme skjulte sykdommen angst gjort at jeg har ridd stormen av og jeg klarer meg!
Jeg gleder meg til alt jeg skal ut å gjøre fremover, show, konferansierjobbing, stand up, styling osv osv. Jeg gleder meg over hver dag og tenker ikke på hva som kunne vært, men fokuserer på hva som kan skje og det av det positive slaget. Og avogtil så trenger man en time out, om du bruker den i senga eller i skogen er opp til hver enkelt, men time out fra verden er blitt min løsning og tro meg jeg har prøvd alt som finnes på Google for å bekjempe både kjærlighetssorg, angst og andre skjulte lidelser. Det får du høre alt om på mine show fra høsten av.
Ta vare på deg selv, ta time out, pust og snakk! Har du ikke noen akkurat der og da så ring 1881, det har jeg gjort hehe. Ha en deilig pinse, i love u all!

Kizz kizz Erlend Elias