IMG_2313-0.JPG

Æ gikk i Afrika si æ når folk spør. Men sannheten e at æ gikk på Elixia på Lambertseter i solidaritet for den afrikanske jenta Agnes og for alle de andre millioner av barn som bruker all sin verdifulle tid på å hente vann til familien sin, og da sjeldent vann som er rent, men skittent og ofte vann som er giftig å drikke, men det er dette og bare dette vannet de har tilgang på.

Kari Jaquesson er en dame jeg ser så opp til pga hennes fantastisk uselviske personlighet og hennes store hjerte. Kari sendte meg en melding med en link til en film om Agnes, en jente fra Tanzania på 12 år som går hver dag 5 1/2 time for å hente vann til familien sin, i hjemmesydde klær, bare flipflops på beina, jenta er 38 kg og bærer vann hjem på 15 kg hver tur.
Den lille søte jenta går halvparten av turen alene før hun møter noen venninner på veien.
Det er vondt å si det men barn opplever veldig mye kjipt når de går disse turene, overgrep av både den ene og andre sorten.

Så Kari spurte meg om jeg ville gå en tur med en herlig gjeng i solidaritet for å sette fokus på hvor viktig det er å bli bøssebærere, slik at vi kan hjelpe disse barna, la dem slippe å gå etter vann og være utsatt for grusomme handlinger, la barn være barn og la dem få gå på skole! De mister jo verdifull tid, men de må jo ha vann så saken er jo helt håpløs om vi ikke hjelper.

Jeg sa til til Kari at selvfølgelig er jeg med, det måtte jeg ikke tenke på en gang. Jeg har jobbet i India i slummen på mor Theresa barnehjem så jeg har sett fattigdom på nært hold.

På Elixa fikk vi utdelt sandsekker, min var på 20 kg. Vi måtte først gå 1 og en halv time uten sandsekken i raskt tempo. Det gikk høvelig greit, har prolaps i ryggen og ett kne som ikke funker og dette fikk jeg jo selvfølgelig vondt i, men jeg gikk videre, så på filmen med Agnes på storskjerm foran oss, beit tenna sammen og gikk, jeg gikk på fart 5, Kari kom å skrudde opp til 6. Hei å hå hvor sliten jeg er nå. Vi skulle jo ikke drikke før Agnes var med dammen men det klarte jeg ikke, måtte ta en suup med vann og en til.. Nå svidde det i lårene og jeg var svett som en gris og svimmel som en ballerina. Men jeg klarte det, 1 time og 23 minutter jeg er ved dammen til Agnes. Hun tar seg en munnfull med vann, jeg tømmer resten av flasken, spiser en banan, ett eple, energibar og er fortsatt helt ferdig, men Agnes er klar for å gå tilbake, nå med en bøtte med 15 kg vann på hodet.
Jeg prøver å løfte sandsekken min på 20 kg opp, har ikke nubbsjangs, jeg må bytte, får en på 15, det samme som Agnes har, jeg klarer å få den opp på nakken med ett nødskrik.

Jeg går og jeg ser på Agnes, jeg gråter innvendig, jeg har vondt i alle ledd i hver en muskel og jeg føler jeg ikke klarer mer.. Dette etter 10 minutter. Har lyst å kaste sekken å legge meg rett ned.. Men jeg tør ikke, jeg er flau.. Er jeg så bortskjemt og fullstendig utrent og har vondter her og der.. Jeg er bare 32 år.. Her løper Agnes som en grasiøs gaselle uten alt det fancy sportsutstyret som jeg har på meg, lufting her og dempere der.. Jeg kjenner at jeg får ett stille angsanfall, jeg er så redd at Agnes skal miste bøtta med vann så hun må snu og gå tilbake, hva vil familien si da.. Det er så mange tanker, nakken svir og beina er som gele, kneet faller snart fra hverandre, jeg må ta en pause. Agnes fortsetter å gå men jeg må ha en halv banan og litt vann.
Jeg føler meg som en judas når jeg svelger den bananen.. Agnes har ikke spist eller vært på do, kun drukket en håndfull med vann.
Jeg er oppe på gåbrettet igjen, har den sekken på hodet, på nakken, hengende på ryggen, jeg må gi meg. Jeg klarte nesten en time, det er 25 minutter før Agnes er hjemme, jeg ga opp. Jeg fulgte Agnes helt hjem men jeg kastet sekken. Så hadde jeg bodd der hadde jeg kommet hjem uten vann. Dette var bare en av Agnes 2 turer om dag.. Hjertet mitt gråter.

Jeg kom hjem, dusjet og var så deppa og skamfull, tenk hvor mye vann vi bruker når vi dusjer. Jeg har bestemt meg for å slå av dusjen når jeg sjamponerer, ikke bare la vannet i springen renne når jeg pusser tenna.. Jeg vet at ikke dette hjelper de som ikke har vann i andre kontinent, men jeg gjør dette fordi jeg kan og jeg føler det er rett.

Natten etter solidaritetsmarsjen våknet jeg opp helt svett og full av angst, jeg drømte at bøtta falt og vannet forsvant.

Bli bøssebærere og hjelp jenter og gutter til å få vann slik at de kan konsentrere seg om utdanning, lek og morro, ikke hente vann hele dagen.

IMG_2280.JPG

IMG_2311.JPG

IMG_2296.JPG

IMG_2291.PNG

IMG_2289.JPG

IMG_2292.JPG

IMG_2285.JPG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here