Ja da er det ferie, og det kjennes på kroppen!

  

Jeg skulle jo være en slik ryddig og flink nabo, tenkte at våren kanskje kom til blokka mi mens jeg var oppe i nord og så til mine forfedre og resten av klanen. Her setter jeg i gang, plukker sneiper, rydder tomgods og det som verre er… (jeg skylder på de husløse). Raker blomsterbed og børster smågrus, ser egentlig ganske så bra ut, helt til jeg ser trappa ned til vår hage, en ustødig gammel sleip tretrapp, full av is, gjørme og gress fra i fjor – DEN må jeg gjøre ren og pen, kanskje noen skal se på den og gå ned til VÅR hage mens VI er borte!

Børste, skrubbe, banne, børste, skrubbe, luke, banne… Jeg henter ei bøtte med vann samtidig som jeg skifter fra fjellsko (stødige gode sko) til seilerstøvler ala 1985 (før man begynte å tenke sikkerhet..). Her heller jeg kokende varmt vann nedover trappa, ser all dritten renne i elver nedover og blir borte og forsvinner ned i plenen. Hører en nabo som roper, jasså er det vårdugnad allerede, jeg snur meg i rekordfart, slår beina sammen og skal til å gjøre, ja hva skal jeg egentlig gjøre? Inni hodet mitt skulle jeg slå beina sammen som gardist i full aksjon utenfor slottet, en salutt heter det vel, men som den skrulla jeg er (og legger til at jeg aldri har satt mine bein i en militærleir) så slo selvfølgelig beina mine i kryss og traff hverandre overhode ikke, så der slo jeg rett og slett bein på meg selv, tok begge 2 med en gang, likesågreit, jeg pleier jo som regel å kjøre løpet fullt ut og ståan av som vi sier, bare at i dag sto jeg han ikke helt av, jeg fløy opp i lufta som en yr påfugl, flaksa og brusa med fjøra, snudde meg 360 grader oppe i lufta, tror jeg fikk gitt naboen ett nikk og ett blikk før jeg fortsatte turen, får et fullstendig overblikk over hagen og ser meg ganske fornøyd med dagens jobb før jeg skyter ned mot den nå så reine, våte og glatte, slitte tretrappa.. som et prosjektil skyter jeg for sikkerhets skyld kroppen i stiv tilstand slik at jeg passer på at skadeomfanget blir størst og verst mulig, jeg hører det sier knekk, nakken tar heldigvis imot hele støtet før jeg klarer å snu meg i fritt fall og lar haka ta neste trinn før jeg blir som en liten ball og ruller de 33 siste trinnene, takk Gud at det var plen der nede og ikke asfaltert. Jeg ligger i stabilt sideleie å prøver å kjenne etter puls, har ikke store forhåpninger, ut på terrassen kommer så min kjære å ser meg og sier litt sånn høyt – Ja, så bra at du tar deg en blund mens jeg vasker huset, Typisk deg!

God påske alle sammen???

  

Må få takke Sigmund på Klinikk for alle i Nydalen, han prøvde det han kunne.?

  

2 KOMMENTARER

  1. Herlig måte du skriver på! Skjønner jo at dette må ha gjort helvetes vondt, men allikevel får du meg til å le. Syns du var griseflink til å rydde, vaske og fikse, da – så dette var usedvanlig dårlig gjort av Karma! God påske, og god bedring. 🙂

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here