Foto: Susanne Hætta.

Desember og adventstid, det har alltid vært den hyggeligste tiden på året for meg. Så mye sosialt, julebord her og julebord der, nissefest, gløggparty og julelunsjer der jeg har møtt venner for å utveksle julegaver og si adjø, jeg er jo fra nord men bor i oslo så jeg drar jo bestandig nordover, skulle tror man skulle være borte ett helt år med alt det stresset for å si bye bye, kizz kizz og god jul, men jeg har jo som regel ikke kommet hjem før året etter, ja hehe, du skjønner?

Men i år har alt vært anderledes, som dere vet kjøpte jeg jo hus med min Xsamboer og hans to døtre som er bare de fineste i hele verden og som jeg virkelig følte meg som en stepappa for. Jeg reiser jo mye i jobben men når jeg er hjemme så er jeg jo virkelig hjemme, så vi fikk mye tid sammen og tette bånd ble til.Og etter kreftopersjonen i mai har jeg jo virkelig vært hjemme og tilstede. Så den nærheten man får til barn og den kjærligheten barn kan gi deg er ubetalelig, noen sier at det å få barn er meningen med livet, og det kan jeg nå skjønne hva de mener med det, jeg fikk iallefall en helt ny livstil og ett annet syn på livet, jeg var ikke så viktig lengre, ett banalt eksempel, hva jeg ønsket at vi skulle spise til middag eller hva vi skulle finne på i helgen var overhode ikke viktig eller i tankene mine, det de ønsket var det jeg ville, man blir litt altoppfordrene og det var herlig å få jekket meg litt ned å få lov å ta hensyn til noen andre. Så i vårt vakre hus som vi har pusset opp og bestilt møbler til hele huset fra verdens kuleste møbelbutikk THOMAS HILL, skulle jeg pynte og fikse så det ble skulle bli den mest magiske advendten og julete desembern jeg ever har hatt, med hjemmelaget kalender til barna og juletre inne og ute, og JEG skulle invitere til både nissefest og julebord for våre venner, i selve julen skulle vi hele hurven reise nordover, men nyttår skulle vi feire på Nesbru Palace hehe, ja vi kalte det for det, for det hadde blitt det med alle de viktorianske møblene fra Thomas Hill og all dekoren som jeg har invistert i. Herregud, som jeg hadde gleda meg..

Men som media har bekreftet og det som er opp og avgjort og ingen hemmelighet lenger så er jo ikke jeg stefar lengre til disse 2 prinsessene, papsen som de kaller meg har flyttet ut av «Palasset» og jeg og Petter er jo ikke lenger ett par. Jeg bor faktisk for tiden hos verdens hyggeligste dame i hennes aupair leilighet, alle mine saker er på lager og jeg har 6 kleskift og 4 duftlys:) Litt rart å plutselig bo i en aupair hybel når man selv hadde aupair, igjen jeg får ett klapp i bakhodet og litt perspektiv, men det var ikke det jeg skulle skrive om.

Jeg vil bare få frem at jeg nå for første gang i mitt liv har kjent på det å være «ensom», «alene» og i en fase av livet der jeg har takket nei til alt av julegaver, nissefest, julebord osv, siden september har jeg vært i ett vakum og har hatt det helt jævlig rett og slett. Vi var fire og nå er jeg en, og det og komme inn i en ferdig familie og bli så knyttet for så å miste alt, det er vondere en jeg noen gang kunne forestilt meg. Nå har jo disse barna blitt til via surrogati og min X var singel under planlegging og den første stunden med dem, så han fikk dem jo helt alene, og da ble det jo ekstra sterke bånd mellom oss, vi ble jo en fullverdig familie, kanskje ikke en helt A4 familie, men vi hadde iallefall alt vi trengte og alt vi ønsket oss. Hvorfor det ble slutt mellom oss er jo en privatsak, men det er mye følelser involvert.

Det jeg ville frem til er at livet kan forandres så kjapt, så kjapt at man ikke klarer å følge med, ta det inn eller forstå det, så det er så viktig at man er der for de som er glad i deg og stiller opp for de som du er glad i, hele året, man vet aldri når man trenger en skulder å gråte på eller en sofa å sove på, eller bare en som forstår at du svarer ikke tlf for at du ikke ville snakke med vedkommende men du har bare ikke energi.

Jeg har ikke tent ett eneste advendtslys i år, laget eller kjøpt noe kalender eller tenkt på julegaver, og det er første gangen! Jeg er jo en som pynter 1 desember med glorete glitter, blinkende fargelys og 199 julenisser… I år har jeg grudd meg litt til jul, og IKKE fordi jeg ikke kommer til å få den fineste julen som jeg alltid har hatt før med hele min familie i nord, den blir bare anderledes en det som var planen. For første gang var jeg en familie som skulle til min familie, tilhørighet er så viktig.

Men samtidig så elsker jeg mine foreldre så høyt, mine søsken, niese og nevø så min jul kommer til å bli fyllt av kjærlighet og tradisjoner. Så jeg vet at jeg vil slappe av, hente energi og være mye tykkere når vi entrer det nye året.

Håper du også får en gledelig jul uansett hvor du er eller hvem du er med, julen er til for å glede hverandre, gi kjærlighet og få kjærlighet.

Alt blir ikke slik man hadde planlagt men man styrer skuta selv, mitt seiler fremover og jeg gleder meg til å se på hva livet har å by på. Og nå er det julaften og jeg kjenner det kribler i magen, ikke for at jeg har ett par pakker under treet men for samværet i kveld, maten og kosen, men nå først ASKEPOTT. ?

Ha en deilig deilig julaften.

Klem Erlend Elias 

9 KOMMENTARER

  1. Heia Erlend. Ja jeg skjønner at livet kan fort snu seg. Har følt det selv. Så. Lad opp. Batteriene heime og kos deg maks. God jul kjære Erlend Elias. Klemz

  2. ❤️ Ja , noen ganger blir ikke livet slik man har planer for, det er tøft å være menneske…..men allikevel…..utrolig hva et menneske klarer da man MÅ. Da er det viktig med famile og venner ❤️? Men vi lærer av at livet får en brå sving, vi kommer sterkere tilbake bare batteriene er ladet opp og tankene har «ordnet» seg. Stå på Elend Elias ? Tro Håp Kjærlighet ❤️ Julestyrkeklemmer fra Hege

  3. ❤️ Da livet får en brå vending er det tøft å være menneske, da alt det planlagte ikke går an å gjennomføre er det tøft å være menneske. Vi klarer å finne en løsning alimevel? Men tenk for en styrke vi får da vi klarer å «lande»? Stå på Elend Elias ?? Bruk tida godt med familien, det vet jeg at du gjør? God jul og godt nyttår til deg og dine ??

  4. Kjære deg.
    Trist og fin lesning….. kjenner meg igjen. Vdd ett brudd er det ikke vare en person man skilles fra, men det er personens famile, venner osv. Som man har knyttet seg til og omvendt. Det gjør så ubeskrivelig vondt. Livet kan snus på jodet over natten, då man skal ikke ta noe eller noen forgitt. Men man lærer av motgang…. uten motgang i livet vil man ikke vøre rustet for storm. Motgang vil gjøre deg til et enda litt klokere menneske, det vil gi deg en god dose empati og sympati for andre mennesker som ikke har det så lett. Selvom det er vanskelig å se de posetive tingene mens det stormer som værst, men det kommer på sikt. Jeg håper du kan opprettholde kontakten ned barna, selvpm du og faren ikke lenger er kjærester. Helt sikker på at det ville vørt flott for både de og deg. Du kunne like helt være en god ressurs i livene deres…. Så håper jeg jula ble fantastisk, på tross av at det ble store endringer i drømmejulen❤. Takk for akt du deler…. det er til stor hjelp for flere enn du tror?. Godt nyttårsklem fra Sola

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here