Det er ett par ting som jeg har begynt å tenke på.. Sånn etter å ha lest rapporter i media, hørt hva folk sier og kjent på mine egne følelser.. Gjør Facebook oss lykkeligere i livet? Ellers mister vi litt av virkeligheten?

Jeg tror Iallefall at 99% av oss lyver minst 1 gang i uka om ikke flere gang på FB. Hvor bra vi har det, kult det er å være meg, alt man opplever og ikke minst hvor mange fantastisk deilige middager man spiser… Så har du de som ikke legger ut noe i det hele tatt, kanskje de glimter til en gang i mnd og skriver noe om været eller de gratulerer noen som har bursdag… De påstår at de ikke er aktive på FB, piss.. De er dem man kaller kikkere.. De er nesten de verste, mens vi andre er sykelig opptatte av oss selv, og lurer på hva vi skal legge ut, hvilke bilder av oss som er mest flatterende og hvilket festbilde ser det ut som vi har det mest morro på, så sniker dem stille og rolig å får med seg ALT… Jaja, var ikke de denne bloggen skulle handle om i dag..
Jeg lurer bare så fælt på hva FB gjør med oss… Jeg ringer f.eks mye mindre til venner og familie, jeg blir jo oppdatert her inne.. Jeg ringer som regel ikke lengre eller sender kort når noen har bursdag lengre, det gjør jeg her inne, om noen ber meg ut sjekker jeg jo vedkommende totalt ut på FB først, venner, jobb siste oppdateringer osv.. Tar avgjørelsen der og da at dette går ikke.. Spionerer selvfølgelig litt jeg også, herregud hvem gjør ikke det, noen er jo mer spennende å følge med på. Blir sykt sjalu mange ganger på alle sydenturene folk tar.. Åssen noen kan reise 3-6 ganger i året til varmere strøk skjønner ikke jeg.. Og da snakker jeg ikke om Røkke&co. Hvor mange dager noen klarer å feste i strekk skjønner jeg heller ikke… Og flytte seg fra en by til en annen på ett par minutter har jeg også klødd meg i hodet over ett par gang. Så da er det Iallefall stadfestet at FB vekker følelser i meg.. Jeg vil si oss, fordi jeg nekter og tro jeg er alene her.

Men gjør det oss lykkeligere å ha slik kontroll på venner en ikke har sett eller snakket med (ansikt til ansikt) på 10 år? Eller syns vi det er stas og se kollegaene våre reise jorda rundt vær 3 mnd og se beina deres fotografert på en Strand?
Klart vi unner alle alt godt, men for Guds skyld vi er da bare mennesker, vi kjenner jo på følelsen: åååå der skulle jeg ønske jeg også var noen ganger.

Det som er rart er at det er jo IKKE mange år siden FB kom, jeg ble medlem i 2007 og da var det svært få av mine venner som var med.. Ergo så syns jeg det var drita kjedelig å henge der inne alene. Men SÅ begynte det å ramle inn, den ene etter den andre. Folk var jo på det norske nettstedet nettby og syns det var bra nok, og de fleste brukte vel mest msn, vet ikke om noen av de lever lenger, de er Iallefall ikke i mitt vokubelar lengre.
Så i 2010/11/12 hang foreldrene våre seg på og nå er det visst Tilogmed oldeforeldre på Face.. Kult nok.. Jeg vet at de yngre en meg igjen har begynt å slette kontoene sine.. Men når noen sier slette konto til meg blir jeg litt redd.. Hvordan skal jeg da ha kontakt med folk, se hva de gjør, gratulere folk og snuse i privatlivet til mr xr..
Så hva har denne siden gjort med oss, avhengige av info om «fremmede»folk?!
Ett galleri der vi kan fremstå som sykt lykkelige og tilnærma perfekt?!
Jeg har ikke noe svar.. Jeg er bare takknemlig for at jeg vokste opp før mobiltelefoner og Internett, sånn at jeg kan lukke øynene å huske tilbake til hvor spennende det var når hustelefonen ringte, for vi ante jo ikke hvem det var, eller det å hente posten den dagen man hadde bursdag… Ikke minst når det ringte på døra, helt uanmeldt og noen ville ha deg med ut. Det var tider, spennende og ekte.. I dag er det nok veldig mye spennende, men om det er så ekte, det vet jeg ikke.
Ha en deilig lørdag <3
Xoxo Erlend Elias

20130713-120714.jpg

20130713-120852.jpg

20130713-121257.jpg

2 KOMMENTARER

  1. Utrolig bra skrevet! Dessuten oppfatter jeg at fb til tider kan gjøre noen ulykkelige og gi følelsen av både ensomhet og ulykkelighet når man leser om alle de lykkelig livene og alt det sosiale andre er med på. Selv er jeg nok veldig avhengig av fb og digger å legge ut en morsom kommentar eller et kult bilde. Men som du skriver; sunt er det nok ikke.. Ha en fin helg!

  2. Du e nok ikke den eneste son har tenkt på det her, og mimre tilbake til tida når det ringte på døra, og ungan i gata lekte «boksen går». Æ fikk en slags lykkerus da det for ei stund sia ringte på døra her, og en gutt spurte on eldstesønn min ville komme ut! Wow, går sånt an enda?? I en alder av 29, så syns æ ting forandre sæ i rasanes tempo! Håpe trenden snur! Æ vil ikke ungan skal vokse opp på sosialt nettverk.
    På ei anna sida, så fikk bestemora mi pc i 70 årsgave, og gamla e altså den mest aktive facebookbrukeren på vennelista mi. Ho spille, og har fått kontakt med gamle venna, og får rett og slett en bedre hverdag av facebook.:-)

    Hilsen fra Ankenes.;-)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here