Hva gjør man når man føler seg litt ensom!?!
Jeg vet at mange ser på det som sosialt selvmord og si at man er ensom, og litt nede.. Men det syns ikke jeg, om jeg skal sette det i en bås vil jeg kalle båsen for: Menneskelig.
For det er det det er, menneskelig.
Nå skal ikke jeg snakke så mye om Åssen vi er bygd opp, med hjernen og nerver etc for der har jeg lite kompetanse, men selve følelsen av det og føle, det er jeg god på. Jeg er det man kaller følelsesmenneske, jeg blir veldig kjapt sint, like fort blid, ler mye, ler høyt, nesten nevrotisk og gråter for ett godt ord. Så evnen til og føle den har jeg, både på godt og vondt. Avogtil skulle jeg ønske jeg var litt mer avstumpet som mange av dem rundt meg, men man er den man er, og den må man lære og elske!
Jeg er faktisk litt ensom nå, i morgen er det kanskje gått over.. Men i dag er jeg ensom, er ikke redd for å si det heller. For jeg er ikke ensom i den grad at jeg ikke trives i mitt eget selskap for det gjør jeg. Men det tok mange år før jeg klarte det. Jeg var den som bestandig var på besøk hos folk, hadde besøk hjemme eller var ute på byen. Sitte hjemme en fredag eller lørdag alene? Nei det gikk ikke, da kunne jeg like godt bare dø, da var ikke livet noe verdt å leve, da var jeg såååååå venneløs og alene.. Heldigvis gikk det over! Husker ennå den dagen jeg satt hjemme på en fredag alene og faktisk hygget meg, tenkte hvor heldig jeg var som var så privilegert, min egen leilighet, mye deilig mat i kjøleskapet og en herlig vin bare for meg selv, levende lys og en hyggelig film, etter denne kvelden har det blitt mange slike kvelder:)
Men i dag er jeg ensom, og det kommer nok av at jeg er i oslo, det er juli, alle er på ferie. Jeg har aldri vært i oslo før i juli mnd, enten har jeg vært utenlands eller oppe i nordnorge med familie. Men nå er jeg i hovedstaden og byen er tom! Jeg skulle jo være her og oppdra en hund, men slik ville jo ikke skjebnen det, skal jo ut å reise i sommer er ikke det, men det er noen uker til. Så er det en del besøk som kommer til meg sånn phø om phø i sommer, så timeplanen er ikke tom. Men følelsen jeg har i dag, det er den jeg vil beskrive.
Hovedsaken er nok det at jeg er i en alder der alle rundt meg stifter familie,får barn og blir mye mer utilgjengelig enn de var før. Der er jo ikke jeg. Samtidig er jeg forbi den alderen der det å dra på vennetur til syden for og feste er det helt store. Så jeg har den samme følelsen som jeg hadde da jeg var rundt 13-14. Noen som husker den? Man er for stor for å leke med Barbie og for ung for å dra på fest! Så da var man i en slags limbo, ett slags vakuum som man bare ventet på skulle sprekke opp! Sitter liksom litt på hold i livet, en fase der man ikke helt er med. Sånn er det veldig nå. Og det er ikke bare fordi jeg er homofil, det er flere heterofile jeg har snakket med som er godt voksne i dag og barnløse, som fortalte at 30 årene var de mest ensomme. Og det skjønner jeg veldig godt. Jeg er jo stort sett i full sving, enten om det er jobb eller andre sosiale ting, så de kveldene jeg har vært alene har jeg jo kosa meg glugg ihjel. Men nå har jeg hatt noen dager der jeg har fått kjent på denne følelsen og konkludert med at jeg er ensom. Men at det er greit, det er noe jeg må igjennom og da skal jeg kose meg med den følelsen og noe bra skal komme ut av den. Det er ingen menneskerett og få verken familie eller barn så man skal virkelig ikke føle seg mindreverdig om man ikke har det. Det er veldig mange som setter spørsmål med hvorfor jeg ikke har en partner, og de lurer på hva som er galt. Slike ting blir jeg faktisk litt irritert over, for det er jo ikke noe man kan styre. Jeg er jo ikke på jakt heller på noen slags måte. Og noen velger faktisk det å leve alene, tenk på det du:)
Nå skal jeg ta og gi kroppen min litt deilig hjemmespa, ansiktsmaske og ett fotbad, og det gir jeg i gave til min snille deilige kropp som orker å holde ut med meg 24/7:)
Ha en deilig natt..
Xoxo Erlend Elias

20130708-235643.jpg

20130708-235938.jpg

20130708-235958.jpg

20130709-000025.jpg

20130709-000046.jpg

20130709-000104.jpg

4 KOMMENTARER

  1. Veldig bra skrevet…
    Å være ensom er ikke ens betydene med å være ulykkelig, så lenge man trives i sitt eget selskap og klarer å gjøre noe positivt ut av det å være ensom. Og ja nå er det ferie tid så nyt roen i byen så lenge du kan 😉

  2. Syntes det er utrolig DEILIG å se at noen setter ord på denne ensomheten og at det er greit å føle seg ensom til tider. For det er jo verken skam eller farlig på noen måter. Utrolig bra skrevet!
    Takker

  3. Jeg har kun møtt deg et par ganger og det var da jeg forrige gang bodde i Oslo for flere år siden, falt litt ut av Norge i den perioden, men nå er jeg tilbake og da dukket blogget din plutselig opp. I don’t believe in coincidences og det forstår jeg jo godt når jeg spesielt leser dette inlegget 🙂 Veldig bra skrevet og veldig sant. Ensomhet er ikke noe vi trenger å være bekymret for som du sier, det er en følelse som det er viktig å kjenne på. Personlig tenker jeg at følelsen av ensomhet gir en balanse slik at vi dermed setter pris på når vi ikke er det. In the end så er det kun deg, og da er det viktig å kjenne på hvem vi er og godkjenne det 🙂 Enjoy <3

  4. Så fint skrevet om ensomhet, som er helt menneskelig, ja! Alle opplever det iblant, men få snakker om det. Etter mange år som terapeut, virker det som om tomhet og ensomhet er de følelsene som er vanskeligst å håndtere. Vi vil jo så gjerne føle oss elsket. Fint å lese at du har akseptert følelsen av ensomhet, at den dukker opp iblant, men at du samtidig kan kose deg i eget selskap!:-)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here